 |
| Foto: Trond Hugo Hermansen |
Vi
møtte på astrobrakka på Møvig fra klokken 08.00. Været var heller trist, helt
skyet og lett regn. Om lag kl 09.00 lettet skydekket, og vi kunne skimte blå
himmel. Ikke lenge etter kom de første solstrålene gjennom vinduet, og vi kunne
laste opp foreningens 12 tommer dobson og 70 m.m prismekikkert – begge med
solfilter.
Vi
hadde avertert både på vår facebokside og hjemmeside. Formannen var intervjuet
både av NRK Sørlandsendinga og av
Fædrelandsvennen, og begge media hadde lagt ut sak om solformørkelsen på deres
nettsider.
Vi
dro opp til plassen vår på Kanonmuseet
der vi har panoramautsikt over horisonten fra nord til vest. Om lag klokken 10
ble det meldt at man kunne se at formørkelsen var i gang. Skydekket var så tett
at det var umulig å benytte solformørkelsesbriller for å se noe, men samtidig
så lett at solen skinte igjennom. Noen
fotografer hadde med seg ND filter og flere tok sjangs på å betrakte solen i
korte glimt gjennom skyen – dog uten bruk av optikk. Vi benyttet derfor ikke
våre teleskop med solfilter for observasjon.
En
kikkert som projiserte solen på en papp-plate var en enkel innretning som
gjorde at flere kunne ta del i det som foregikk.
Foto: Trond Hugo Hermansen
Det
gikk fint å fotografere uten solfilter- men måtte benytte live-view for å
stille inn kamera.
Under
den maksimale delen av formørkelsen merket man at lyset ble mer sølvaktig.
Vinden løyet. Et medbrakt termometer
målte laveste temperatur ca 15 min etter formørkelsen til 5.7 grader. Da hadde
temperaturen falt fra 11 grader like etter at termometeret ble tatt ut av
bilen. En stund etter at formørkelsen var over steg temperaturen igjen til 7.3
grader.
Det
ble også observert at lyset skiftet farge fra sølvaktig blått til et varmere og
rødere skjær etter formørkelsen.
Totalt
21 personer hadde møtt frem på Kanonmuseet på Møvig for å oppleve solformørkelsen
sammen med oss i AiA.
Foto: Trond Hugo Hermansen
